Reggae og glødende solnedganger på Jamaicas perfekte strender

Jamaica er en destinasjon som kombinerer det beste av Karibia. Øya har fantastiske strender, et variert naturlandskap, rik historie og en spennende kultur.

Min reise på Jamaica begynte i Montego Bay på vestkysten, slik den gjør for de aller fleste som kommer langveisfra. Her ligger den internasjonale flyplassen Sangster International Airport, og det er også den vestre delen av øya som utgjør tyngdepunktet for turisme.

De første dagene tilbragte vi på stilfulle og moderne S Hotel en kort kjøretur fra flyplassen. Hotellet ligger skjermet til ved vannet, med en egen strandlinje som i praksis kun er tilgjengelig for hotellets gjester. I tillegg til den fine stranden ble også hotellets rooftop-bar med havutsikt hyppig besøkt.

Like utenfor portene på den andre siden av hotellområdet, kommer man rett ut i populære «Hip Strip». Det er en gate som syder av liv fra morgen til kveld, med restauranter, barer, nattklubber og et overveldende antall suvenirbutikker. Reggae-rytmene og gatekunsten levner liten tvil om hvor i verden man befinner seg.

Montego Bay er også et knutepunkt for utflukter og opplevelser på den vestlige delen av øya. Populære aktiviteter er blant annet sightseeing til historiske steder og museer, snorkletur til korallrev, solnedgangscruise, fotturer i regnskogen og bambusrafting på elvene.

Stolt historie

Jamaica har under tre millioner innbyggere og ble en selvstendig nasjon så sent som i 1962. Likevel har den lokale kulturen blitt en verdenskjent eksportvare. Det er ikke så rent lite imponerende, med tanke på at det normalt er langt større nasjoner som kan smykke seg med å være kultureksportører. 

Jamiacanerne er imidlertid også stolte av historien som startet lenge før Bob Marley og reggae tok verden med storm. I likhet med resten av de karibiske øyene ble Jamaica kolonisert i kjølvannet av Christofer Columbus’ ekspedisjon over Atlanterhavet. 

I århundrene som fulgte ble sukkerplantasjer etablert og mennesker tvangsflyttet fra Afrika til et liv i slaveri. I dette bekmørke kapittelet i verdenshistorien, skiller Jamaica seg ut som et av lyspunktene. Slavene rømte i stort antall og etablerte frie, selvstendige samfunn i fjellene. Disse gruppene allierte seg og tok opp kampen mot kolonimakten, og fikk med tiden stort sett være i fred for det britiske militæret. Allerede i 1739, over hundre år før slaveriet ble avskaffet i USA, ble den første formelle fredsavtalen inngått mellom «the Maroons» og Storbritannia.

Negril: Cliffside & Beachside

Fra Montego Bay tar det en drøy time å kjøre til byen Negril på vestkysten. I denne regionen ligger hotellene tett, og spekteret strekker seg fra internasjonale kjeder av luksushotell til små, familiedrevne boutique-hoteller. Sentrum av Negril omkranser en del av kysten som kalles Cliffside, hvor kalksteinsklippene stuper loddrett ned i havet. De mange hotellene ved vannkanten har trapper og platåer som sørger for at du kommer deg ut i vannet, hvor det er glimrende forhold for snorkling med korallrev og en kupert havbunn. Her tilbragte vi noen dager på Rockhouse Hotel, hvor boenheter og fellesarealer ligger spredt utover klippeveggene som en liten landsby.

Noen kilometer lenger nord ligger den rake motsatsen hva angår landskap, kalt Negril Beachside. Her finner man den idylliske stranden Seven Mile Beach. Den myke og deilige korallsanden skiller det blå havet fra tropisk vegetasjon og de mange strandresortene. Vanntemperaturen ligger stabilt på mellom 26 og 29 grader gjennom året, og man kan velge og vrake i aktiviteter fra vindsurfing og stående padling, til vannscooter og paraseiling (henge i fallskjerm etter båt).

Vi bodde først på Azul Beach Resort, et all inclusive strandresort som innbyr til lange dager på stranden. Etter overdådige frokoster besto formiddagene av bading, solbading, samt å svare «ya man» når den smilende og joviale bartenderen kom bortom for å spørre om det var på tide med en kald øl. Vi måtte også slå til da en kar fra Fireman’s Lobster Pit kom bort for å presentere dagens fangst på menyen – en i hver hånd.

Neste stopp var et nytt strandresort på Seven Mile Beach. Denne gangen Skylark, et hipt og trendy hotell med et yngre klientell. Mellom hotellet og stranden ligger den fargerike og velrenommerte restauranten Miss Lily’s. Til klassiske reggaerytmer smakte vi oss gjennom en meny dominert av Jerk Chicken og Jerk Pork. Dette er for signaturretter å regne i det jamaicanske kjøkkenet. Kjøttet marineres i en dry-rub, før det langstekes på kullgrill med smoker-funksjon. Resultatet er mørt, saftig og utrolig smaksrikt. Dessertene tar ofte utgangspunkt i kortreist tropisk frukt, og både mangoene og papayaene skapte stor begeistring rundt bordet. Selv er jeg over gjennomsnittlig glad i solmoden ananas og endte opp med kallenavnet «the pineapple guy» blant resten av reisefølget.

Negril-regionen er berømt for sine vakre solnedganger. Den vestvendte kystlinjen har perfekt utsikt mot horisonten, og hver kveld samlet vi oss på stranden for et kveldsbad og en cocktail, til synet av den glødende solen på vei ned bak Det karibiske hav. Det kan trygt kalles en fantastisk avslutning på dagen og tilsvarende begynnelse på kvelden. 

I denne omgang ble også Jamaica-eventyret avsluttet med solnedgangene fra Seven Mile Beach. Hadde tiden strukket til skulle jeg også få med meg det dramatiske landskapet på sørvestkysten, og naturparadiset Ocho Ríos på nordsiden av øya. Det får bli neste gang, for Jamaica ga så definitivt mersmak.