Fra templer til Shinkansen: Uforglemmelige opplevelser i Japan

Japan har fascinert reisende i generasjoner, men det er først når man opplever landet selv at man virkelig forstår hvorfor. På en reise gjennom Tokyo, Koyasan, Asuka og Nara fikk jeg oppleve alt fra eldgamle tradisjoner og buddhistiske templer til høyteknologiske tog og en gjestfrihet som gjorde et varig inntrykk.

Da jeg flyttet til Sverige for 17 år siden, ble jeg alltid imponert over hvor samvittighetsfulle svenskene var. Jeg husker spesielt en gang på en togstasjon der billettbarrieren var ute av drift, slik at man kunne passere uten å betale. Min første tanke var naturligvis: «Herlig, gratis togtur!» Men mens jeg vurderte å gå gjennom, la jeg merke til at de fleste andre passasjerene gikk bort til en fungerende billettbarriere og betalte som normalt. Det gjorde inntrykk på meg og fortalte mye om den svenske mentaliteten.

Den samme følelsen fikk jeg da jeg ankom Japan.

På en kjølig februarmorgen observerte jeg bakkemannskapet som tok imot flyet vårt. De utførte arbeidet sitt med en imponerende kombinasjon av nøyaktighet, stolthet og glede. Da flyet var parkert, tok alle tre skritt tilbake, stilte seg på rekke og bukket mot flyet. Det var et lite øyeblikk som sa mye om samfunnet jeg nettopp hadde ankommet.

Man forventer gjerne god service og respekt på eksklusive hoteller, men i Japan opplevde jeg at dette preget hele samfunnet. Selv lastebilsjåfører tok stor stolthet i arbeidet sitt. Jeg har aldri sett så rene lastebiler noe sted i verden.

Tokyo og livet utenfor sentrum

Reisen startet i Tokyo, slik den gjør for de fleste besøkende. Jeg bodde på Hotel Metropolitan Ikebukuro, et svært velholdt firestjerners hotell. Jeg valgte det dels fordi det var prisgunstig, men først og fremst fordi det lå litt utenfor sentrum. Jeg ønsket å oppleve hverdagslivet i bydelene utenfor turistområdene, og samtidig tvinge meg selv til å bruke kollektivtransport, noe jeg mener er en obligatorisk opplevelse i Tokyo.

Både hotellet og området rundt var hyggelig og overraskende rolig. Jeg følte meg aldri overveldet av storbyen. I gatene fant jeg små, spennende restauranter og en whiskybar gjemt i en bakgate, tre etasjer opp i en anonym bygning. Baren hadde bare åtte sitteplasser, men over 350 ulike whiskyer.

Koyasan og møtet med Japans åndelige arv

Etter Tokyo gikk turen videre til Nara og Wakayama-regionen. Første stopp var Koyasan oppe i fjellene, hvor jeg fikk en innføring i både buddhisme og shintoisme. Jeg ble fascinert av hvordan disse to religionene har eksistert side om side i over tusen år.

Vi vandret gjennom den vakre fjellandsbyen omgitt av eldgamle skoger og templer hvor munker sang sine bønner. Vi spiste tradisjonell tempelmat og fikk høre historiene om Kūkai, en av Japans mest elskede buddhistiske helgener. Han grunnla sin buddhistiske skole her etter å ha brakt esoterisk buddhisme fra Kina til Japan på slutten av 700-tallet. Områdets historiske betydning har gjort det til en del av UNESCOs verdensarvliste.

Vi fikk også oppleve et Goma-ildritual, hvor vi skrev bønner og ønsker på trepinner som deretter ble velsignet av en munk før de ble lagt på bålet. Det var en sterk og ydmyk opplevelse.

Overnattingen fant sted på Shukubo Rengejo Inn, et buddhistisk tempel. Her deltok vi i tradisjonelle seremonier, badet i varme kilder, spiste buddhistisk mat og startet dagen med meditasjon. Oppholdet føltes rensende på alle plan: både fysisk, mentalt og teknologisk. WiFi var begrenset og TV-er fantes ikke. Det var faktisk ganske befriende.

Et lite tips: Besøker du Koyasan om vinteren, bør du pakke godt med varme klær. Mellom bygningene måtte man gå utendørs, og i februar kunne kulden virkelig merkes. Men opplevelsen var absolutt verdt det.

Historiske Asuka og kulinariske høydepunkter

Fra fjellene fortsatte vi til Asuka, Japans eldste hovedstad. Her besøkte vi UNESCO-listede gravsteder fra shinto-perioden, lærte å lage vår egen soyasaus og spiste på en av de mest minneverdige restaurantene jeg noen gang har besøkt.

Da Terra ligger i en liten landsby og drives av et ektepar. Måltidet var en opplevelse jeg sent vil glemme.

Samme kveld sjekket vi inn på Cofunia, et lite boutiquehotell med bare fem rom. Hotellet er bygget om fra en gammel gård av lokale kvinner fra området. Stoltheten og omsorgen som var lagt ned i innredningen var inspirerende. Om kvelden deltok vi på matlagingskurs og spiste det vi selv hadde laget. Nok en kulinarisk suksess.

Nara og de tamme hjortene

Neste dag gikk turen videre til Nara, som overtok rollen som Japans hovedstad etter Asuka.

Byens store park strekker seg helt opp i fjellene og er hjem til rundt 1500 hjorter. Disse er blant de roligste og mest tillitsfulle dyrene jeg har møtt. De fulgte oss nærmest overalt, fra Tōdai-ji-tempelet til Kasuga Taisha-helligdommen.

De ventet til og med utenfor mens vi besøkte en fabrikk som produserer tradisjonelle sumi-blekkstaver for japansk kalligrafi. Vi fikk også delta på en tradisjonell teseremoni, som var både lærerik og fascinerende. Min datter ble spesielt glad for det autentiske matcha-settet hun fikk med seg hjem.

I Nara bodde vi på Shisui, a Luxury Collection Hotel, som er bygget om fra den tidligere guvernørboligen i prefekturet. Her finnes fortsatt rommet der keiser Showa godkjente San Francisco-fredsavtalen og sikkerhetsavtalen mellom USA og Japan i 1951.

Vi nøt varme kilder på rommet, vakre hager og en utsøkt smaksmeny i restauranten.

Shinkansen – en drøm fra barndommen

Shinkansen, Japans berømte hurtigtog, har stått på ønskelisten min siden jeg var gutt.

Disse togene er et teknologisk mesterverk og bør være en del av enhver Japan-reise. Vi tok toget mellom Kyoto og Tokyo og fikk oppleve effektiviteten på nært hold.

På den travle stasjonen kom togene inn på rekke og rad med imponerende presisjon. Dørene stoppet nøyaktig ved markeringene på perrongen. Passasjerene gikk rolig av før de ventende passasjerene slapp om bord. Alt foregikk uten stress eller kaos.

Ombord var det stille, romslig og komfortabelt. Hvert sete hadde bord og strømuttak, og skiltene minnet passasjerene om å unngå telefonsamtaler. Selv i 300 km/t hersket det en bemerkelsesverdig ro. Med Fuji-fjellet som bakteppe fløy landskapet forbi før vi plutselig var tilbake i hjertet av Tokyo.

En perfekt avslutning

På min siste del av reisen bodde jeg på Mandarin Oriental Tokyo.

Lobbyen ligger i 48. etasje og byr på panoramautsikt over hele byen. På den ene siden kunne jeg se Fuji-fjellet, på den andre Tokyo Skytree.

Her opplevde jeg japansk gjestfrihet på sitt aller beste. Alt var raffinert, elegant og gjennomført. En perfekt avslutning på en fantastisk reise.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Japan er blitt et så populært reisemål. Landet leverer på så mange områder. Maten, kulturen, historien, respekten, tradisjonene og gjestfriheten gjør et varig inntrykk.

Og så må jeg selvfølgelig nevne mine personlige favoritter: Japans høyteknologiske toaletter. De fleste produseres av selskapet Toto, som faktisk har gitt navn til det berømte amerikanske bandet. Derfor kunne reisefølget mitt høre meg nynne på «Africa» hver eneste gang jeg besøkte et toalett.

Se våre reiseforslag til Japan