I Khmerenes rike

Reisebrev fra Martin Dahl Jespersen i Private Travel Lab

Angkor, hovedstaden i det gamle Khmerriket, er den vanligste årsaken til at globetrottere siden begynnelsen av 1900-tallet har stilt kompassnålen mot Kambodsja.   

Gjennom seks århundrer bygget rikets herskere noen av verdens mest spektakulære templer her. Angkor Wat er det største og mest kjente av dem, men blant jungel og rismarker, på et areal på kun rundt tusen kvadratkilometer, finnes utallige templer. 

På det meste bodde det nesten én million mennesker i Angkor. Og det på en tid da Londons befolkning telte knappe 50 000 sjeler. Men på 1500-tallet ble tempelbyen brått fraflyttet etter langvarig tørke med påfølgende ødeleggende monsunregn. Og sakte, men sikkert tok jungelen over. Khmerene flyttet til Phnom Penh og bygget en ny by, dagens hovedstad. 

Jeg fikk oppleve denne fascinerende kulturskatten under en reise til Kambodsja i september 2018. Vil du vite mer om stedene i dette reisebrevet, eller bestille en eventyrreise til dette fantastiske landet, skal jeg mer enn gjerne hjelpe deg.

Martin Dahl Jespersen
Private Travel Lab

I ensom majestet

 

Angkor kom i 1992 på UNESCOs liste over verdens kulturarv.  Da hadde tusenvis av frivillige fra hele verden arbeidet i flere tiår med å restaurere de unike byggverkene.

I vår tid kommer det dobbelt så mange turister hit årlig som det var innbyggere her mens Khmerriket var på høyden. Det er likevel mulig å oppleve disse guddommelige omgivelsene omtrent i ensom majestet, det kreves bare litt planlegging. Med vekkerklokken satt på 04.45, og forhåndsbooket adgang via en bakvei, fikk mitt følge det mektige Angkor Wat nærmest for oss selv før soloppgang. Et godt tips kan også være å velge motsatt vei av de mer forutsigbare turistflokkene. Da kan du oppleve å vandre alene rundt i verdens vakreste ruin, tempelet To Phrom, kjent fra Tomb Raider-filmen med Kambodsja-ambassadøren Angelina Jolie.

Sterke møter

Et tips til er for øvrig å se Jolies Golden Globe-nominerte spillefilm First They Killed My Father (2017), om en ung pikes brutale møte med Rød Khmer-regimet som under ledelse av Pol Pot styrte Kambodsja fra 1975–1979. En annen filmklassiker verdt å se for å bli bedre kjent med landets historie, er The Killing Fields fra 1984. 

De hjerteskjærende møtene med overlevende fra kommunistregimet ble mine sterkeste opplevelser på reisen. Tallene varierer, men det anslås at mellom 1,5 og 3,3 millioner av en befolkning på åtte millioner ble drept. Det var nok å bruke briller eller eie en bok for å bli ansett som intellektuell, og dermed en fiende av kommuniststaten. Også The Killing Fields Museum og fengselet S21 i Phnom Penh gjorde inntrykk. Vårt tidsvitne her fortalte historien om hvordan han hadde overlevd, ene og alene fordi han var den eneste igjen som kunne reparere kommunistpampenes skrivemaskiner.

Vakre tempelruiner

Oasen Phum Baitang

Men selv om historiens grusomheter ligger rett under overflaten i Kambodsja, så er landet fullt av vennlige mennesker og storslagen natur, og du finner også noen av Asias vakreste hoteller og resorts her.  Som Phum Baitang Zannier, en oase utenfor den sjarmerende byen Siem Reap i Angkor.

Her får du din egen sykkel og tråkker på to hjul langs irrgrønne rismarker og duftende enger med sitrongress og sukkerspinn-rosa lotusblomster til frokost i en av resortets restauranter. Hvis du ikke foretrekker å innta det første av dagens smakfulle måltider i din egen vakkert dekorerte poolvilla. Sykkelen kan også være god å ty til etter et besøk i Phum Baitangs Cigar & Cocktail Lounge. Baren ligger i et hundre år gammelt hus i kolonistil, tidsriktig innredet med rottingstoler og orientalske tepper.

Og uansett hva du gjør, så forlat ikke denne oasen uten å ha blitt behørig skjemt bort i deres vakre spa.

Resortet Phum Baitang Zannier er en oase utenfor Siem Reap i Angkor

Kolonitid på Raffles

Dagene i Angkor byr som nevnt på det ene vakre tempelet etter det andre. Såpass at begrepet ”temple fatigue” – tempeltretthet – ofte blir brukt. Men det er stort sett kun kineserne som valfarter til hvert eneste tempel og hver ruin i mils omkrets. Min anbefaling er å satse på en kunnskapsrik guide og noen få, velvalgte templer. Og naturligvis et minneverdig sted å trekke seg tilbake mellom tempelbesøkene.

Raffles er et navn som gir velklang i manges ører, og Raffles Grand Hotel D’Angkor er akkurat så stilfullt og vakkert som du forventer av et fornemt hus med historisk sus fra kolonitiden. Michelle og Barack Obama koste seg med døtrene i en 2-Bedroom Villa her for en tid tilbake. Selv nøt jeg min tilmålte kolonitid i en Cabana Suite med terrasse mot det innbydende svømmebassenget.

Også i Phnom Penh ønsket dørvakter i flotte, tradisjonelle uniformer på et Raffles-hotell oss velkomne. Raffles Hotel Le Royal er et landemerke i en hybrid av art deco og fransk kolonistil. Som på sitt søsterhotell i Siem Reap, var frokosten overdådig både når det kom til mat og drikke. Det ble fort til at dagen kick-startet med et glass champagne eller en nymikset Bloody Mary. Og siden hotellets The Elephant Bar er en institusjon blant soignerte reisende, ble kvelden gjerne avsluttet med et glass edle dråper.

Jeg tilbrakte også et par dager på Rosewood Phnom Penh, et nytt, ultramoderne hotell med lekre rom, en izakaya-style restaurant med japansk robata-yaki – en grillopplevelse par excellence, og en rooftop-bar det svingte skikkelig av.

Privat øyliv

En reise til Kambodsja blir ikke fullendt uten noen dager der trainers, templer og storbyer erstattes av Havaianas, solsenger og faktor 30.  

Song Saa Private Island har vært en favoritt i noen år allerede. De 24 private pool-villaene ligger vakkert til i Koh Rong-skjærgården utenfor Sihanoukville på Kambodsjas vestlige kyst. På denne kambodsjanske riviera, som den kalles, finner du også øya Koh Russey med resortet Alila Villas, og i februar 2019 åpnet Six Senses Krabey Island, komplett med 40 frittstående pool villaer, iskrembar, utekino under stjernehimmelen og selvsagt sitt signatur-spa. 

Alle disse tre har fokus på naturmaterialer, lokal arbeidskraft og bærekraft, men Six Senses tar det som alltid litt lengre, og satser både på å være mer eller mindre selvforsynte gjennom økologisk gårdsbruk og på egen produksjon av resirkulert drikkevann. Selvsagt tappet på gjenbruksflasker av glass. 

Dagens globetrottere blir stadig mer opptatt av å ta ansvar for stedene de besøker.

Take only pictures, leave only footprints, som det heter.

Overwater Villa på Song Saa Private Island